Forberedelser til kveldspostering i Vinterdalen senere i dag. Rigging av lett kamuflasje og en provisorisk benk. Sala var selvfølgelig med, festet i et langt slepebånd for evt. søk.
Plutselig var hun borte - med bånd og det hele. Jeg ringte Dag for å si ifra, siden hun bærer hans telefonnummer på halsbåndmerket. Engstelig for at hun hadde hektet seg fast, startet jeg letingen i skogene rundt. Fant en elgokse oppe i lia rett øst for jordet - men ingen hund var å se.
Telefon fra Dag, som var på vei for å hjelpe til å lete. Bingo! Sala er funnet og venter ved parkeringen ved Stuene, så jeg startet turen dit. Så kom ny beskjed fra Dag - misforståelse - han må hente henne ved turparkeringen på Nordby.
Jeg snudde og gikk tilbake for å vente&postere på kula i kraftledningen mellom Hareposten og grenseveien. På turen dit støkket jeg ut et dyr nede i myra, sør for dammen. Det dro rett sørover, så jeg snek meg videre opp stien fra Hareposten (S). Det var nylig ryddet under kraftledningen, og jeg lette etter et godt sted å sitte da jeg fikk se den! Midt i sola - i skrenten ned mot grenseveien. Bukken sto rolig og så min vei, men var nok blendet av skarp sol.
Jeg kastet opp drillingen og satte et rifleskudd høyt i bogen på den. Den datt i skuddet og ble liggende rolig.
Wow - perfekt!
Sendte melding til Dag om fallet idet han svingte opp på gården med Sala. Han skulle ta henne med så hun fikk være med på opplevelsen. Etter mye fomling og leting, fant jeg bukken i en kvisthaug. Dag og Sala ankom etter hvert - og vi koste oss i sola mens jeg vommet og gjorde klar bukken for transport. Sala nappet litt i pelsen, men virket litt puslete og demotivert. Ulikt henne!
Da vi skulle gjøre klar for ny postering, oppdaget Dag en stygg og åpnen flenge i pelsen på Sala. Etter litt rådslaging ble det tur til dyrlegen istedenfor jakt.
PS. Sala måtte gjennom både narkose, sying, antibiotika og en drøy uke med hvile etter hendelsen. Antagelig gammel piggtråd på naboeiendommen som hadde skylden. Heldigvis kom hun fra det uten varige men.